Her lukter det godt!

Jeg tar ikke for sterkt i når jeg påstår at ni av ti som stikker nesen innom båtbyggeriet mitt på Kjerringøy, snuser dypt inn, smiler og utbryter nettopp det; "Her lukter det godt".

Det er mange som følger lyden av klinkhammeren. Minst 2000-3000 sommergjester som sanser lukten av høvelspon og milebrendt tretjære. Mange gjenopplever barndommen med båtpuss og vårstemning. Andre hadde en far eller helst en bestefar som var båtbygger, og gjenopplever synet av nyhøvlete båtbord midt i en stor spondunge. For noen er luktene fremmede og nye, men likevel, det er som om sansene kjenner igjen noe urgammelt. Noe pirrende, men likevel trygt. Tidheft? Det kommer an på hvordan man ser det.

Jeg forteller gjerne om bygging og bruk av Nordlandsbåtene, og om Spissbåtene fra Rana. Faguttrykk og benevnelser ble forlatt sammen med båtene for to-tre generasjoner siden, men om de som har besøkt meg vet forskjell på en færing og en fembøring når de forlater Kjerringøy, er i hvert fall noe på plass igjen.

Og om folk stryker like vart og sanselig på kjæresten sin som de beføler bordganger og stevntopper på båtene mine, så er det mange som har det bra i lag.

Velkommen til Kjerringøy og båtskøtet hans Mikalsen!

Følgende tabell kan være nyttig for å forstå de forskjellige størrelser og benevnelser som brukes på Nordlandsbåter. (Kilde: Asbjørn Klepp, Nordlandsbåter, bind 4, side 26).

Nordlandsbåt. Spissbåt. Prammer. Nybygg og reparasjoner. Fembørings-joller/Lofot-joller, seil-joller, restaureringer og årer tilpasset din båt. Omvisning og foredrag. Kurs og bøker i og om bygging og bruk av klinkbygde båter.

Det hender jeg også tar oppdrag utenfor båtbyggeriet. Noe snekkerarbeid. Lafting og stavbygging. Noe som gir variasjon og litt ekstra inntekt!

I 2006 ga jeg ut ei bok om spissbåtbygging i Rana. Ei bok som tar for seg historien om spissbåten som tradisjonsbåt. Vi følger bygging av en spissbåt fra strekking av kjøl til den er ferdig smurt. Det er mulig å bruke boka til rettledning for den som måtte ønske å bygge en spissbåt selv.

Straumsbåt fra Saltstraumen er en helt spesiell variant av Nordlandsbåten. Med støtte fra Norsk Kulturråd og Kulturkontoret i Bodø Kommune har jeg målt opp de straumbåtene som fortsatt er tilgjengelig, og rekonstruert en Straumbåt i samarbeid med Historielaget i Saltstraumen. Båten ble levert til Saltstraumen museum i juni 2008 og har allerede flere ganger strøket gjennom Saltstraumen. Bl.a blir det demonstrert kasting med landnot med nybåten i løpet av sommermåndene.

(P.S: Du visste kanskje at Saltstraumen er Europas sterkeste havstrøm der den går inn og ut av Saltenfjorden?)

Det er rart med gammelbåten. Den bærer med seg så ufattelig mange minner. Ikke bare fra heimplass og folk som ikke er mer, men også lukter av tang og tjære, havvind og saltdrev. Rykket i snøret når småseien spreller bak båten, gleden ved å dra i årene og kjenne at båten lekende lett lystrer og danser med over småbåra.

Da er det trasig i voksen alder å finne barndomsminnet med knust ripe, sprukne bord og halvt avråtnet kjøl. Men det lar seg ordne. For mange som kommer med gamle båter til båtbyggeriet på Kjerringøy er motivet ikke bare å ta vare på båten, men en måte å verdsette barndomsminner og oppvekst. "Det var han farfar som kjøpte den for 300 kroner!" Det koster mer å restaurere den, men den skal bevares for ettertida. Trebåter har sjel, sier noen. Det er mulig det. Tro om noen kommer med en plastbåt om noen år og vil ha restauert den for "det var båten til min farmor".

Det er ikke mulig å komme unna verken spørsmålet eller svaret. Reaksjonene spriker derimot svært når folk får høre hva jeg tar for Nordlandsbåter av forskjellig størrelse. Noen rister på hodet og forteller omgående at "....han far kjøpte en færing i 1953. Den kosta bærre...." Andre skjønner hvor mange timer som ligger bak, og at båtene blir bygget etter normene i tradisjonene for godt håndverk. De blir gjerne forbauset og synes det virker billig. Da har du ikke rare månedslønna igjen for strevet.

Så sant, så sant. Ungdommene som har sommerjobb i butikken ved siden av tjener atskillig bedre. Så får jeg trøste meg med at jeg trives med arbeidet mitt. Hadde jeg enda kunne bygget en serie på noen stykke av samme båtstørrelse! Men noen vil ha båt for sne-seil. Andre for rå-seil. Og noen nøyer seg med å ro, og vil ha båt tilpasset de egenskapene. Det kan bli en 2-roms nordlandsfæring, deretter kanskje en pram, for så å stille om til en spissbåt.

Hva koster en tradisjonelt bygget trebåt i dag?

Skal faget overleve må båtbyggerne kunne tjene det sammen som andre håndverkere og trearbeidere uten at det skal gå på bekostning av handverk og tradisjon. Ta kontakt så sender jeg et spesifisert anbud på nettopp den båten dere vil ha. Da er det mulig å sammenligne, og kanskje finne ut om det er noe som kan være hyggelig å gjøre selv før båten sjøsettes.

Lurer du på noe så ta kontakt!

Har du spørsmål om båt eller om universet generelt? Ta kontakt så skal jeg hjelpe deg så snart jeg kan. Legg igjen telefonnummeret ditt hvis du vil, så kan jeg ringe deg opp hvis det skulle være behov for det.

Noen ord om Nordlandsbåten.

Vi blir så ofte tatt for å være fanatiske og opphengt i feil århundre, vi som svermer for Nordlandsbåten. Det finnes da bedre motorbåter, bedre seilbåter og lettere robåter. For ikke å snakke om sikkerheten på havet! Så sant. så sant. Men sjeldent finner vi båter som kombinerer flere egenskaper så fullkomment i ett skrog som Nordlandsbåten. Den er lettrodd, og kan bygges særlig lettrodd dersom det er ønskelig. Den er en hurtig og god seilbåt, spesielt for råseil som den opprinnelig er skapt for, men også en utmerket båt for sneseil når båten blir bygget for denne seilføringen. Som motorbåt setter skroget sine klare begrensninger, men du verden så lett en åttring eller fembøring glir av sted i 7-8 knops fart for en liten hjelpemotor med seildrev. "Den dræg ikkje meir sjø ætte' seg einn så en ekaill gjær". Og nettopp evnen og muligheten til å bygge ønskede egenskaper inn i båten gjør Nordlandsbåten så fascinerende. Her ligger også forklaringen på at Nordlandsbåten ble bygget og brukt langs halvparten av Norges kystlinje, tilpasset ulike klima og bruksforhold.

Den som oppfatter Nordlandsbåt som en ensartet båtform i ulike størrelser fra færingen til fembøringen har ikke forstått båtens fortreffelige mangfold. Rundt en grunnform, beskrevet i siktelinjer og forholdstall, smir båtbyggeren til et båtskrog tilpasset kjøperens bruksbehov. Egenskapene i skroget står i forhold til hverandre, og variasjonene setter sine begrensninger. En særlig lettrodd båt vil kunne bli en farlig seilbåt. En nordlandsbåt bygget med gode føringsegenskaper blir tungrodd og langt fra så rask som en smekker båt. Og sikkerheten om bord er i likhet med bruk av alle andre båter avhengig av mannskapets erfaringer og forstand.

Bygging av Nordlandsbåt.

Tradisjonen i bygging av Nordlandsbåt ble nesten brutt før håndverket igjen ble tatt opp av noen få båtbyggere. For videreføring av tradisjonene i faget kan vi si det skjedde i 12 time, kanskje til og med de siste minuttene i Nordlandsbåtens "historiske døgn". I Rana, som fortsatt nevnes som et av de viktigste distrikt for bygging og utvikling av båter, er det i dag ingen som bygger Nordlandsbåt. I skrivende stund er det pensjonert båtbygger igjen i Sør-Rana som fortsatt kan fortelle om faget.

Nordlandsbåten var i mange ti-år ute av bruk både som fiskebåt og fritidsbåt. En og annen færing ble dratt ut av naustet en sommerkveld for å kunne dra seg koking, og en sjelden gang seilte en åttring forbi. Vakker for øyet, ufattelig for tanken. Først utpå 1970-tallet begynte mange å få sans for Nordlandsbåten igjen - men nå som fritidsbåt. Til og med danskene studerte Nordlandsbåten og sammenlignet dens seilegenskaper med vikingeskipene. Og det før vi selv hadde fått tilbake troen på dens fortreffelighet. Men Nordlandsbåten fikk sin renesansse parallellt med en økt forståelse for betydningen av vår kystkultur. Igjen var det markedsgrunnlag for bygging og salg av Nordlandsbåter.

Har du planer om å kjøpe Nordlandsbåt?

Da skal du vite at det leveres både tradisjonelt bygde Nordlandsbåter, og også noen etterligninger der båtbyggeren tyr til enklere og utradisjonelle byggemetoder. For å slippe merarbeid og kostnader med bruk av røtter i bygging av båten, har noen tatt i bruk laminater. Andre har forenklet sammenføyninger mellom kjøl og stevner, og limt sammen skottbandene. Fortsatt kan de synes vakre for øyet, men ønsker du en tradisjonelt bygget Nordlandsbåt skal du se etter sammensetningen av røyset, antall bord i båten, bandene, ripbordet og ripa, og selvsagt båtens linjespill og form. Har du tilgang til å studere en gammel Nordlandsbåt er det lettere å gjøre seg fortrolig både med byggetradisjoner og faguttrykkene.

Jauvesst e` eg født!! 16.desember 1951, en tidlig søndags morgen i Rem-stua på Forvik langt sør på Helgelandskysten. Eg vaks opp i ly av jernverksrøyken i Mo i Rana, og va` en høvelig voksen kar da eg fløtta tel Kjerringøy i 1983. Da hadde eg allerede vært innom Universitetet i Bergen i 4 år og lest psykologi og sosial-antropologi til mellomfag. Etter et års landbruksstudier på NLH (Norges Landbrukshøgskole) fant eg endelig ut at kropp og hode trengte kombinasjonen teori og praksis.

Kombinasjonen fant eg gjennom musealt arbeid med restaurering av nordlandsbåter og eldre bygninger. Oppdrag for Norsk Sjøfartsmuseum stimulerte til mer kunnskap om båtbygging, og båtbyggerutdannelse i Saltdal i Nordland ble neste skritt. Etter det ble det Svennebrev som tømrer, bygging og restaurering av trebåter, og utgivelsen av boka "Trebåtbygging - bygging i klink og kravell", ei lærebok utgitt i samarbeid med båtbyggerskolene i Norge.

Da var eg ansatt av Nordlandsmuseet som håndverker, oppsynsmann og daglig leder for Kjerringøy Gamle Handelssted. Arbeidet var allsidig. Bygninger, båter og tusentalls gjenstander skulle vedlikeholdes og sikres for ettertiden, og handelsstedet skulle presenteres på en levende og historisk korrekt måte for et stadig større publikum. Etter 12 år innså eg at arbeidet i all framtid kom til å bli så omfattende at det ble lite anledning til å fordype seg i min største lidenskap - bygging av Nordlandsbåt! Et livsvalg ble tatt!

I dag e eg etablert som båtbygger og sjølstendig næringsdrivende. Fagbrevet i trebåtbygging henger på siden av svenneprøven i tømring. På siden av Zahlfjøsen har eg reist et tradisjonelt båtskøt for bygging av båter opp til 45 fot. I båtskøtet er det også plass til lafting av små tømmerstuer, et håndverk som i med-draging og formgivning har mye til felles med båtbygging.

Om det å ro…

(Tekst: Ulf)

Det her e ei visa om kunsten å ro
og gjønge på bølge og båra.
Det e som å elske, vær` naken og to,
men husk; Du har tynnhøvla åra!

Førr bryte du på; ja tar i som en kar
og trur det e du som regjære!,
kan fort ei åra så smekker og vàr,
bli bålved i nærmeste fjære.

Når færingen finrodd har funne si fart
og danse så løstig på båran,
så kan du gje på, gje alt du har spart.
Da kjenne du spensten i åran.

La havet vær hud og åra di hand,
Stryk vart over bølge og dønning.
Ro som du elske, og elsk mens du kan.
Og åran vil gi si belønning.

Her søng eg diktet til min egen melodi.