Det har blitt en årlig tradisjon å seile fembøringen Kjerringøy og åttringen Kierlingen fra Kjerringøy over Vestfjorden til Henningsvær i slutten av mars måned.

Det er ikke først og fremst matauken som er viktig, men det oppleves unektelig godt å kjenne at det rykker i juksa og svenskpilken etter å ha kavet seg opp i fem-halvseks-tida om mårran, og kommet seg ut på feltet i utror med andre båter som fortsatt drifter fra Henningsvær.

Men mest av alt er det samværet med gode venner. Skreimølje og torsketunger. Ankerdram og en god latter. En svingom i Klatrekafeen om kvelden... Lofotfisket er et slit!

Når vi blir lei av fiskingen, heiser vi seil og lar oss dra over Lofothavet. Fembøringen har i år nye seil, og i Lofoten ble de heist for første gang. Gikk båten høyere enn med gammelseilene? Vi innbiller oss det ihvertfall. så får vi se i neste regatta. Vestfjordseilasen kanskje?

Gamle kjente kom forbi. Her med fembøringen Vågar fra Vågan Folkehøgskole, i frisk bris under Vågakallen.

Og litt fisk har vi tross alt med oss hjem igjen, til tross for at hele flåten fra VM i skreifiske nettopp hadde forlatt feltet...