Jeg tar ikke for sterkt i når jeg påstår at ni av ti som stikker nesen innom båtbyggeriet mitt på Kjerringøy, snuser dypt inn, smiler og utbryter nettopp det; "Her lukter det godt".

Det er mange som følger lyden av klinkhammeren. Minst 2000-3000 sommergjester som sanser lukten av høvelspon og milebrendt tretjære. Mange gjenopplever barndommen med båtpuss og vårstemning. Andre hadde en far eller helst en bestefar som var båtbygger, og gjenopplever synet av nyhøvlete båtbord midt i en stor spondunge. For noen er luktene fremmede og nye, men likevel, det er som om sansene kjenner igjen noe urgammelt. Noe pirrende, men likevel trygt. Tidheft? Det kommer an på hvordan man ser det. Jeg forteller gjerne om bygging og bruk av Nordlandsbåtene, og om Spissbåtene fra Rana. Faguttrykk og benevnelser ble forlatt sammen med båtene for to-tre generasjoner siden, men om de som har besøkt meg vet forskjell på en færing og en fembøring når de forlater Kjerringøy, s, er i hvert fall noe på plass igjen.

Og om folk stryker like vart og sanselig på kjæresten sin som de beføler bordganger og stevntopper på båtene mine, så er det mange som har det bra i lag?

Velkommen til Kjerringøy og båtskøtet hans Mikalsen!